Begynnelsen på slutten, eller slutten på begynnelsen

Du er nå kommet til det siste innlegget i klasseromsbloggen til IKT1002 (tidligere ITL111)  Grunnleggende informasjonsbehandling. Eller det første. En blogg er jo gjerne slik innrettet at det siste innlegget er det som først møter deg når du finner frem til bloggen. Derfor kan du velge om du vil arbeide deg gjennom temaene fra toppen og nedover, eller fra bunnen og oppover.

I denne fagbloggen til IKT og Læringsemnet IKT1002 vil du finne alle forelesningene i emnet. Dette studiet er 100% nettbasert og forelesningene vil være i form av blogginnlegg med video, lyd og presentasjoner. Hvert blogginnlegg er i tillegg organisert kronologisk i Nord universitet sitt LMS – Fronter.

I denne modulen skal vi se nærmere på følgende tema:

  • Datamaskinens oppbygging – virkemåte – operativsystem
  • Kommunikasjon – nettverk – programmer
  • Datasikkerhet

Når jeg bruker begrepet «datamaskinen» her så tenker jeg både på den stasjonære og den bærbare PC, og nettbrett og smart-telefoner. Første viktige tanke her er at nettbrett = datamaskin. Vi skal se at mange funksjoner er like, men at det også er forskjeller. Og bryter du opp et nettbrett (ikke å anbefale!) så finner du mange av de samme komponentene som i en ordinær datamaskin.

 


Datamaskinen ble utviklet for å håndtere store regneopperasjoner. I dag er det blitt et av våre største underholdningsmedier, med et bruksfelt som spenner fra tallknusing til didaktikk. I studiet IKT og Læring skal dere bli bevisst hvordan IKT kan benyttes i pedagogisk sammenheng. Et første steg mot en slik økt bevissthet er å forstå hva som utgjør en «datamaskin», og hvordan dette verktøyet har utviklet seg. Klikk på lenken under for å få en gjennomgang av historien.

internett-ressurs

Computer History Timeline – Evolution – 1882 to Present

 

Et lite post scriptum

Når du nå går videre fra denne modulen og til de andre modulene i IKT og Læring, blir det enda større fokus på pedagogisk bruk av IKT; både praktisk bruk av ulike verktøy og tilknytning til ulike pedagogiske teorier.

Her kommer noen lenker om pedagogisk bruk av nettbrett, en sammenligning mellom nettbrett og PC, samt pedagogisk teori og IKT.

 

Datasikkerhet

The only system which is truly secure is one which is switched off and unplugged, locked in a titanium lined safe, buried in a concrete bunker, and is surrounded by nerve gas and very highly paid armed guards. Even then, I wouldn’t stake my life on it!
– Gene Spafford

Siden IKT og Lærings-studiet har fokus på det personlig sikkerhet og ikke den rene tekniske sikkerheten, vil vi i denne delen ikke snakke om datasikkerhet i betydningen av fysiske objekter men heller se på sikkerhet knyttet til den enkelte person. Som instruktør eller leder kan det hende du må snakke om sikker bruk av Internett til dine elever/ ansatte, og da må du selv ha noen ideer om noen sider ved IT-sikkerhet.

Før du går videre kan du høre tre små hørespillepisoder. For å få til dette last ned en QR-leser til din mobiltelefon. Deretter åpner du den QR-appen du valgte  og skanner så det enkelte bildet (for å sikre at scanneren fokuserer på ett og ett bilde kan du klippe på hvert enkelt bilde først og så scanne). Hvert bilde inneholder en episode, som hentes i form av et «avspillingsbilde» med Play-knapp. Prøv deg litt frem med dette verktøyet og tenk over hvordan du som lærer kan utnytte denne type verktøy for å skape det som kalles «Augmented reality». Tenk også over innholdet i de tre episodene og hvordan du forstår begrepet datasikkerhet.

IT-krim1-MP3-4shared-PerArneGodejord_kaywa.me_auT9c  IT-krim2-MP3-4shared-PerArneGodejord_kaywa.me_dBi6d  IT-Krim3-MP3-4shared-PerArneGodejord_kaywa.me_67x8O

 

I de siste årene har vi tatt i bruk en rekke Internett-baserte tjenester så som Facebook, LinkedIn, MySpace, og Twitter. Noen benytter e-posttjenestene Hotmail eller Windows Live Mail. Vi laster opp dokumenter til Dropbox eller Google docs, og deler bilder via Instagram. Alle disse tjenestene kaller vi «skytjenester» eller «Cloud computing» på engelsk.

Tjenestene er enkle å bruke og er blitt en integrert del av våre liv, og ikke minst er disse og andre verktøy hyppig brukt av barn og unge.

Som så mye annet i livet ellers, handler datasikkerhet om det som foregår oppe i hodene våre. Er vi bevisst nok på hvilke dokumenter vi laster opp i Dropbox? Har vi valgt et godt passord som ingen andre kan gjette? Eller trykker vi stadig frimodig på lenker i e-poster fra folk vi aldri har hørt om? Datasikkerhet, og da særlig i forhold til vår bruk av skytjenester handler i korthet om:

  • Passord: Er passordet ditt 123456?
  • Ta backup: Er alle dine bilder og dokumenter kun lagret ute i «skyen»?
  • Vær oppmerksom: Klikker du på vedlegg og lenker i e-poster uten å først nøye lese e-posten?

sikker1
Klikk på bildet for større utgave

sikker2
Klikk på bildet for større utgave

 

Dette med IKT-sikkerhet er et svært område, men her er 10 generelle bud som jeg synes er oppsumerende for hvordan vi bør tenke sikkerhet:

De 10 sikkerhetsbud

(Klikk på bildene for større utgaver)

1. Passord
Passord er personlig og skal ikke gis til andre. Ikke skriv passordet på gule lapper gjemt på lure steder.

sikker3

2. Arbeidsplassen
Sørg for å ha oversikt over din egen sensitive informasjon. Beskytt skjermen mot innsyn fra vinduer og korridorer. Lås dører til rom som ikke er under oppsikt.
Ikke lagre sensitiv informasjon i lesbarform i noen form for «sky-medie» (Dropbox, Google.doc, SkyDrive etc..).

sikker4

3. Makulering / sletting
Papir, filer og CD/DVD-er som ikke er i bruk og som inneholder sensitiv informasjon skal slettes/makuleres.

sikker5

 

4. Utskrift / kopiering
Vurder om kopien eller utskriften er nødvendig. Hent alltid utskrifter med en gang. Forlat aldri kopimaskinen når du kopierer sensitiv informasjon, sjekk om det ligger papir igjen.

sikker6

 

5. IKT-utstyr
Bruk kun godkjent IKT-utstyr på jobben.

sikker7

 

6. Internett-vett
Hele Internettet ligger åpent. Forsvarlig bruk er ditt ansvar. Alle e-post er å regne som postkort, så send aldri sensitiv informasjon via e-post eller via sosiale medier.

sikker8
7. Behandling av sensitiv informasjon
Sensitiv informasjon skal behandles fornuftig og sikkert. Ikke ta med sensitiv informasjon hjem. Tenk deg om før du sender fra deg sensitiv informasjon. Bruk alltid godkjente kommunikasjonskanaler.

sikker9

 

8. Rapporter feil
Hvis IKT-systemene oppfører seg unormalt, eller generelt avviker fra det du er vant med, kontakt arbeidsgivers IKT-tekniske personell. Det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite.

sikker10

 

9. Logg deg ut
Husk at uvedkommende kan få tilgang til sensitiv informasjon gjennom din arbeidsstasjon. Logg deg derfor ut av sensitive system når du forlater arbeids- plassen din, f.eks. til lunsj, møter eller pause. Når du går for dagen skal du alltid logge deg helt ut og slå av arbeidsstasjonen.

sikker11

 

10. Opplæring
Din nærmeste overordnede har ansvar for å gi deg rett opplæring for sikker behandling og bruk av informasjonssystemer. Det er din plikt å påse at du får slik opplæring

sikker12
La oss se litt nærmere på det som man en gang trodde ville erstatte passordet som påloggingsrutine for datamaskinbrukere, biometriske sikkerhetssystemer. Men det er ikke bare passord og pålogging som er fokus for denne type systemer. Dette kan også være et verktøy for norsk utlendingsforvaltning.

Men hvis vi holder oss til de enkle ting; hva kan du som lærer gjøre for å sikre god datasikkerhet ved din skole?

Se også:
Sikkerhet i Nettskyen

 

Kommunikasjon – nettverk – programmer

«Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom personer. En mulig definisjon kan være: «Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon (sender) overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker(ne) får en viss forståelse av budskapet». Kommunikasjon er også definert som: «Den prosessen som har tankens enhet som mål.» – Wikipedia

Når vi skal sjekke e-post, legge til ny status på Facebook eller lese dagens nyheter på nettbrettet vårt, må vi være koblet til et nettverk. Internett er et nettverk. Et digert nettverk! Internt på din skole er det et mindre nettverk; et lokalt nettverk.

Spesielle program og fysisk utstyr sørger for at vi kan koble oss til de nettverk vi ønsker, uten at vi trenger å tenke så mye over det. I det følgende skal dere få en liten innføring i noe av alt dette som fungerer i bakgrunnen når dere kobler nettbrettet til NRK.no ol.

Kort innføring

 

I det følgende har jeg lagt inn noen instruksjonsvideoer fra eksterne kilder som på ulike måter forklarer et utvalg av tema. Ta dere tid til å gjennomgå disse.

 

Om HUB-er, Svitsjer og rutere

Hvordan nettverk fungerer

Forstå hva LAN – Lokalnett – er

Nettbrettenes oppbygging – virkemåte – operativsystem

Et nettbrett er en komplett datamaskin, akkurat som en bærbar PC eller den tradisjonelle stasjonære datamaskinen som kanskje står bakerst i klasserommet (og samler støv?). Nettbrettet fungerer etter de samme prinsipper som den ordinære PC – eller personlige datamaskin – men det er noen forskjeller som vi skal se.

 

Datamaskiner (og nettbrett er altså en datamaskin) trenger et operativsystem for å fungere. Operativsystem (OS) er programvaren som styrer datamaskinens maskinvare og programvareressurser og gir fellestjenester for dataprogrammer. Eksempler på operativsystem er Linux, Windows 8, og Mac OS. Men hva med mobiltelefoner da? Jo, de moderne smart-telefonene er små datamaskiner og de har også et operativsystem, så som Android, iOS og Windows Phone OS (mango).

Nettbrettene benytter seg av de samme operativsystem som mobiltelefoner (og da snakker vi om smart-telefoner), dvs Android (Samsung sine nettbrett), iOS (iPad), men Microsoft sin Surface-serie benytter Windows 8.

Alle datamaskiner må ha en enhet for å ta i mot kommandoer, f.eks. det å åpne et Word-dokument, starte en nettleser, osv. En slik enhet kaller vi en inngangsenhet. Inngangsenhet  er altså de enheter som sender data eller instruksjoner til en datamaskin. Typiske eksempler på slike enheter er mus og tastatur. Nettbrettene derimot har ingen ekstern mus eller tastatur, selv om det finnes muligheter til å koble til eksternt tastatur. Tastaturet i et nettbrett er som tastaturet i en smarttelefon; virtuelt. Isteden tas data i mot via berøringsskjermen.

En datamaskin må kunne sende dataene, resultatet av de kommandoer som er gitt, et sted. Dette «stedet» kalles en utgangsenhet. Utgangsenhetene er de enheter som en datamaskin sender data eller instruksjoner til. Typisk eksempler er skjerm og skriver. Hva så med nettbrettene? Et nettbrett kan kobles til en skriver, men den primære utgangsenheten er berøringsskjermen, som dermed fungerer både som inn- og utgangsenhet.

En datamaskin må ha et sted å lagre (lagringsenheter) de ulike formene for data; – filmer, tekstdokumenter, bilder, regneark osv. (alle disse eksemplene går under fellesbetegnelsen «filer»). I en ordinær datamaskin snakker vi om harddisken. En harddisk befinner seg inne i datamaskinen til å lagre programmer og data. Nettbrettene benytter seg ikke av en harddisk i samme forstand som en ordinær datamaskin. Istede benyttes Flash-minne og minnekort for ekstra lagringsplass. Minnepenn eller ekstern harddisk kan også knyttes til et nettbrett via en USB-port.

En gang i urtiden (1990-tallet) drev jeg og mine medarbeidere ved den administrative IT-tjenesten i HiNE og strakk coax-kabler fra serverrommet og frem til den enkelte ansattes kontor. Senere strakk vi fiberkabler. All denne strekkingen gjorde vi for at høgskolen skulle være tilknyttet et nettverk. Senere kom Wi-Fi-teknologien og gjorde kabling frem til den enkelte datamaskin unødvendig (skjønt fortsatt benyttes kabler på de fleste arbeidsplasser, i tillegg til Wi-Fi). Nettbrett benytter seg utelukkende av Wi-Fi og 3G-teknologier (3G er hva mobiltelefonen din bruker for å koble seg opp) for å knytte seg til enten et LAN eller et WAN.

 

Velkommen til IKT1002

Du er nå kommet til emnet IKT1002 (tidligere ITL111) Grunnleggende informasjonsbehandling sin fagblogg. Her vil du finne alle forelesningene i emnet. Dette studiet er 100% nettbasert og forelesningene vil være i form av blogginnlegg med video, lyd og presentasjoner.

I teksten i blogginnleggene vil det være lenker videre til ressurser som understøtter og utdyper, og det anbefales å få med seg også disse. Hvert blogginnlegg er i tillegg organisert kronologisk i Nord universitet sitt LMS – Fronter.

I denne modulen skal vi se nærmere på følgende tema:

  • Datamaskinens oppbygging – virkemåte – operativsystem
  • Kommunikasjon – nettverk – programmer
  • Datasikkerhet

Når jeg bruker begrepet «datamaskinen» her så tenker jeg både på den stasjonære og den bærbare PC, og nettbrett og smart-telefoner. Første viktige tanke her er at nettbrett = datamaskin. Vi skal se at mange funksjoner er like, men at det også er forskjeller. Og bryter du opp et nettbrett (ikke å anbefale!) så finner du mange av de samme komponentene som i en ordinær datamaskin.

Videoforelesningen under er fra før opprettelsen av Nord universitet,
og overgang til Fronter, men tema er stadig aktuelt.


Datamaskinen ble utviklet for å håndtere store regneopperasjoner. I dag er det blitt et av våre største underholdningsmedier, med et bruksfelt som spenner fra tallknusing til didaktikk. I studiet IKT og Læring skal dere bli bevisst hvordan IKT kan benyttes i pedagogisk sammenheng. Et første steg mot en slik økt bevissthet er å forstå hva som utgjør en «datamaskin», og hvordan dette verktøyet har utviklet seg. Klikk på lenken under for å få en gjennomgang av historien.

internett-ressurs

Computer History Timeline – Evolution – 1882 to Present

 

Et lite post scriptum

Når du nå går videre fra denne modulen og til de andre modulene i IKT og Læring, blir det enda større fokus på pedagogisk bruk av IKT; både praktisk bruk av ulike verktøy og tilknytning til ulike pedagogiske teorier.

Her kommer noen lenker om pedagogisk bruk av nettbrett, en sammenligning mellom nettbrett og PC, samt pedagogisk teori og IKT.